Bildet fra barnerommet eller bedehuset: den vakre, milde Jesus med lammet på skuldrene. Sentimentalt? Ja, sikkert, men også så uendelig trygt!
«Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg. …… Jeg gir livet mitt for sauene.» Sier Jesus i dagens evangelietekst (Joh 10,11-18). Og orda fra Salme 23 klinger med: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg.»
På Jesu tid var gjeteren et kjent fenomen. Derfor var gjeterbildet et bra bilde å bruke når Jesus skulle si noe om Gud eller om seg sjøl.
En gjeter kan gå foran og lede flokken eller følge bak og sørge for at flokken er samla og alle finner vegen. En gjeter passer på, viser omsorg for, tar vare på - dem han eller hun leder.
En god gjeter. Som til og med kan gi sitt liv for sauene.
Jesus gjorde det. Ofra livet. For oss.
Vi har nettopp feira påske. Vi har mintes Jesu død for vår skyld.
All ondskap som var kommet inn i verden. Alt ondt vi mennesker hadde gjort – og stadig gjør – mot hverandre. Alt svik. All forsømmelse. All urett. Jesus – den uskyldige – tok på seg skylda for det.
Den vegen til Gud, som ondskapen hadde stengt, åpna Jesus igjen.
Og så seira han over døden! Han stod opp igjen fra grava!
Nå lever vi i påsketida. I denne underlige våren der alt er annerledes. Men våren er her, endelig – også i Namdalen: Leirfivel, krokus og kvitveis – de titter fram og bærer med seg bud om håp. Om sommer. Om liv. Om framtid. Også denne våren.
Aleine er vi heller ikke. Vi har en som går med oss, til og med når vi vandrer i dødsskyggens dal: den gode hyrden.
Hilde Lundquist
Sokneprest i Otterøy og Fosnes
When your path is full of worry
He will see you through
When you feel alone on your journey
He will see you through
When you think the world's gone crazy
He will see you through
When it looks like the end of days
He'll surely see you through
Amen. Amen. Amen.
(Dirk Powell / Francesco Turrisi / Rhiannon Giddens Laffan)